– Vil ikke anbefale å snakke om en objektiv metode

NB! Denne teksten er en del av en bacheloroppgave i journalistikk, og ble gjennomført i 2017. Personene som medvirker i oppgaven ble intervjuet i tidsrommet fra februar til mai 2017. Kildene har ikke nødvendigvis den samme rollen per dags dato da dette publiseres i desember 2019.

Helge Hiram Jensen er ansvarlig for emnet vitenskapsteori og metode ved Høyskolen Kristiania. Han mener det er nødvendig å ha en diskusjon om skjev bruk av fakta.

Tekst og foto: Marte Indiane Laache Stakkestad

–Det er nødvendig å ha en diskusjon om skjev bruk av fakta. Fakta som er faktiske, men som allikevel har en diskutabel ideologisk skjevhet fordi fakta brukes selektivt på den ene eller andre måten, forklarer Jensen.

Han påpeker at man kan holde seg strengt til fakta, men allikevel ha en ganske skjev framstilling av virkeligheten. Ifølge Jensen er det en gråsone mellom det å juge eller ikke juge, hvis man er veldig selektiv med tanke på hva man velger og ikke velger å si.

Mangler kunnskap

– Andre ganger kan skjevheten skyldes at man ikke er så bevisst på hva som er skjevt og ikke skjevt. Eller så mangler man kanskje muligheten til å vurdere det fordi man kun har den informasjonen man faktisk har, forklarer Jensen.

Forskeren mener dette er et nokså stort problem for både forskere og journalister. Med utgangspunkt i denne problematikken mener Jensen at man med fordel kunne brukt andre begreper enn en  objektiv metode. 

 Burde spesifisere

– Jeg mener man burde spesifisere om det man er ute etter er en balansert framstilling, nyansert framstilling eller om det er snakk om et sånt udiskutabelt perspektiv som alle er nødt til å være enige om, sier Jensen.

– Hvis det er det siste mener jeg man gjør mer skade enn gavn ved å snakke om en objektiv metode. Da risikerer man å framstille noe som en udiskutabel sannhet når det egentlig er en skjev framstilling. Jeg vil ikke anbefale å snakke om en objektiv metode i det hele tatt, legger han til.

Viktig å være bevisst på metodebruken

– Det er viktig for journalister å være bevisst på metodebruken. Journalister er i dialog med samfunnet. De både skriver om samfunnet, og de virker tilbake på samfunnet. Det medfører at ansvaret blir mer påtakelig og sterkere, sier Jensen.

Han mener det finnes mye bra i det presseetiske systemet i Norge, og påpeker at dette er viktig for å beskytte ytringsfriheten. Samtidig mener han at man ved å snakke om en objektiv metode lukker døra for at det er en mulighet for at det finnes grupper som mangler en stemme i offentligheten.

Nødvendig å tenke på framstilling 

– Det er nødvendig å tenke framstilling og utvalg av informasjon. I tillegg til å kvalitetssikre den informasjonen man har, sier Jensen.

Han mener at det i tillegg til å være grundig med kilder og verifisere disse, også er viktig at journalister tenker ideologikritisk gjennom hvordan de selv velger ut, organiserer og viser fram fakta.

Slipper ikke utenom forbindelser 

–Forbindelser er noe man ikke slipper utenom, men det er viktig å være bevisst på hvordan man bruker dem, sier Jensen, som påpeker at forbindelser er like mye en styrke som en svakhet.

 Han forklarer at forbindelser er det som gir mennesker muligheten til å få informasjon, og at det er nærmest umulig å få informasjon uten en tilknytting.

–Folk gir bare informasjon til mennesker de har tillitt til, sier Jensen. 

–Tøft å vite at journalistikken kan ha negative konsekvenser

NB! Denne teksten er en del av en bacheloroppgave i journalistikk, og ble gjennomført i 2017. Personene som medvirker i oppgaven ble intervjuet i tidsrommet fra februar til mai 2017. Kildene har ikke nødvendigvis den samme rollen per dags dato da dette publiseres i desember 2019.

Birgit Røe Mathisen er førsteamanuensis ved fakultetet for samfunnsvitenskap ved Nord Universitet. Hun har forsket mye på forholdet journalister i lokalaviser har til sine kilder, og hvordan dette påvirker journalistikken.

Tekst og foto: Marte Indiane Laache Stakkestad

 –Nærheten til kildene er en fordel fordi tilgangen blir lettere på mange måter. Folk kjenner journalisten, og journalisten ferdes i lokalmiljøet. På denne måten får de tilgang til en del informasjon og saker som journalister i andre medier kanskje ikke får, sier Mathisen.

Hun påpeker samtidig at den samme nærheten kan skape problemer fordi journalistene kjenner ”alle”. Dette medfører at det fort blir vanskeligere og tøffere å være kritisk.

Mange forventninger

–  Det ligger mange forventninger i et lite lokalsamfunn. Mange ser på lokalavisa som noe  som skal bidra til å formidle det som er positivt og bra. Den skal vise det som gjør at folk er stolte av å komme fra hjemstedet sitt, forklarer Mathisen.

Forskeren påpeker at journalister i lokalaviser har så mange flere roller enn den rent profesjonelle til  sine kilder, og at det kan være så enkelt som at man har barn i den samme klassen til personen man skal skrive en  kritisk sak om.

– Det ar veldig tøft å vite at journalistikken du lager kan ha negative konsekvenser for noen. Det at de kanskje har unger som blir berørt, sier Mathisen.

Tror ikke på objektivitet som et ideal

– Jeg har lite tro på objektivitet som et ideal. Alle har med seg en bagasje, noen meninger, holdninger og erfaringer som preger hvordan vi forstår verden. Journalistikken vil aldri kunne speile hele virkeligheten, forklarer forskeren.

–Som journalist gjør man noen utvalg av hvilke saker som belyses, hvilke deler av sakene som belyses og hvilke kilder man bruker. I alt dette ligger det noen valg, og derfor har jeg ikke noe tro på at journalistikken kan være helt objektiv, legger hun til.

Ifølge Mathisen er det viktig at man har en balansegang, og belyser saken bredt fra flere sider. Hun tror leseren vil få større tillitt til journalistikken hvis de får innsyn i hvordan den journalistiske prosessen har foregått. 

En annerledes nærhetsetikk

– Journalister i lokale medier har en annen form for nærhetsetikk, eller konsekvensetiske vurderinger fordi man er tettere på menneskene. Man kan diskutere om det er positivt eller negativt, men det er en interessant diskusjon, sier hun.

Mathisen forklarer at de som jobber så tett på kildene gjerne tar flere hensyn med tanke på identifisering av personer, og hvilke informasjon de går ut med, enn det nasjonale medier vil gjøre i de samme sakene.

–I en lokalavis vil man for eksempel kanskje unngå å skrive at ungdommen som omkom i en trafikkulykke kjørte i fylla, sier Mathisen.

– Det er metoden som må være objektiv

NB! Denne teksten er en del av en bacheloroppgave i journalistikk, og ble gjennomført i 2017. Personene som medvirker i oppgaven ble intervjuet i tidsrommet fra februar til mai 2017. Kildene har ikke nødvendigvis den samme rollen per dags dato da dette publiseres i desember 2019.

Etikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen får ofte henvendelser fra journalister i lokalaviser, som støter på utfordringer i forbindelse med tette bånd til lokalmiljøet der de jobber og bor.

Tekst og foto: Marte Indiane Laache Stakkestad

 – Norge er et land der det i stor grad er aviser på hvert tettsted. Da er det klart det blir tette forbindelser, og journalister er i familie med politikere, forretningsfolk og ansatte i forvaltningen, sier Bodahl- Johansen.

 Han forklarer videre at dette er noe som byr på problemer, men konstaterer at det å be journalister om å flytte fra bygda blir for dramatisk. Ifølge etikkeksperten er det fort gjort at journalister i lokale medier blir oppfattet som inhabile, selv om de har tatt sine forhåndsregler.

Bør ikke by på store utfordringer

 – I det store og hele bør ikke nære forbindelser til kildene by på noen store utfordringer. Det finnes selvsagt enkelte steder i Norge der forbindelsene er så tette at det kan bli vanskelig, men jeg mener at det i stor grad handler om journalistenes vilje til å se at vedkommende er inhabil og dermed overlate saken til noen andre, forklarer Bodahl- Johansen.

Han mener  et nødvendig utgangspunkt for alle journalister er at de ikke intervjuer sine venner, venners venner og i alle fall ikke sin familie. Etikkeksperten ser imidlertid at dette kan bli utfordrende for journalister i små lokalsamfunn der kildeutvalget fort blir mer begrenset.

Blir mer patriotisk

–I gamle dager sa vi lim og lupe om lokalavisene. Jeg har en følelse av at patriotismen sniker seg inn i så mange sammenhenger at de blir mye mer lim enn lupe, sier Bodahl- Johansen.

Med lupe mener han at avisene skal være kritiske, og at de skal se hva det er nødvendig å rette søkelyset mot i samfunnet . Ifølge etikkeksperten er mange lokalaviser så opptatt av å være patriotiske og fremheve det lokale, at de nesten glemmer det å være lupe.

Tøft for journalistene

Bodahl- Johansen er imidlertid tydelig på at han er klar over at den tidvis vanskelige situasjonen journalistene møter kan være svært krevende.

 – Det er et problem i redaksjoner som er veldig tett på mennesker. Du går i en kommune dag inn og dag ut. Du lever i et miljø der du kjenner folk, og så skal du plutselig løfte av røret og ta en ubehagelig telefon. Det er en stor belastning for en journalist, sier han.

–Det er åpenbart at den type relasjoner som oppstår i et lokalsamfunn fører til at journalister blir tilbakeholdne med å ta opp vanskelige saker, legger han til.

Skal ikke slutte å leve

Selv om det kan være krevende å være journalist et sted der ”alle kjenner alle”, er det ifølge Bodahl- Johansen ingen som krever at journalistene skal slutte å leve livet utenfor redaksjonen. Men han påpeker at den eneste måten journalister kan unngå dobbeltroller på,  er å ikke påta seg verv og forpliktelser utover journalistikken. Selv om dette overholdes kan andre forbindelser også skape utfordringer.

–Spekulasjoner om inhabilitet er jo også skadelig. Det kan fort oppstå spekulasjoner når det for eksempel er snakk om journalisters familiære forbindelser, forklarer han, og trekker fram egne eksempler fra sin tid som redaktør.

Ikke objektive journalister

–Det er en stor misforståelse å snakke om objektive og nøytrale journalister. Vi må snakke om en objektiv journalistikk. Jeg vet ikke om et eneste objektivt menneske, sier Bodahl-Johansen.

Han forklarer at journalistene må etterleve en metode som sikrer at de behandler det redaksjonelle stoffet med en nødvendig grad av upartiskhet.

– Det må være selve metoden som sikrer objektivitet. Å snakke om objektive og nøytrale journalister blir helt meningsløst. Ingen av oss er det, og det hadde vært helt forferdelig hvis vi faktisk var det, sier han.

Unngå dobbeltrollene

Bodahl-Johansen påpeker at det er viktig for journalister å unngå dobbeltroller.  Både fordi det etterlater et inntrykk av at journalister er styrt av utenforliggende, eller utenomredaksjonelle interesser. Men også fordi alle mennesker påvirkes av det miljøet de lever i. Ifølge etikkeksperten gjelder dette særlig hvis man har lojalitet knyttet til bestemte organisasjoner og bevegelser.

– Den objektive metoden krever altså at vi unngår både reelle og antatte bindinger. Metoden starter med journalistens bevissthet rundt sin egen rolle, og at de ikke velger ut kilder med bakgrunn i egne interesser, sier etikkeksperten.

– Målsettingen må hele tiden være å belyse saken fra så mange sider som overhodet mulig. Den blir ikke alltid belyst fra så mange sider som den burde, men det er journalistikken, forklarer Bodahl-Johansen.

Han påpeker imidlertid at det ikke betyr at journalisten kan gjøre valg ut ifra sine egne interesser.

Får ikke med alt 

– Journalister er ikke nøytrale. Vi har en dagsorden, men den erkjennelsen må ikke føre til at vi som journalister tror vi ikke kan bruke en objektiv metode, sier Bodahl- Johansen.

 Han forklarer at metoden helt konkret handler om utvelgelsen av kilder og det kildene sier. Ifølge Bodahl- Johansen er det ingen journalister som skriver en artikkel der de har med alt av det kilden sier.

–Man gjør valg, men man må ha et ideal, sier etikkeksperten.

Trent til å velge ut

Bodahl- Johansen forklarer at det å være i stand til å velge ut elementer av det kilden sier,  er noe som kommer med journalistisk  trening.

– Det er klart at det journalisten i enkelte tilfeller velger ut vil oppleves feil for kilden, fordi de også har fortalt noe annet de skulle ønske det var mer fokus på, sier han.

–I verste fall kan det jo hende at kildene føler at de blir sensurert. Men sensurering er en villet undertrykkelse, og det er ikke noe som preger den norske journalistikken, forklarer Bodahl- Johansen.

Balansert

Han ser ikke for seg at det å bruke betegnelser som en nyansert eller balansert metode om journalistikken er ideelt.

– Resultatet av den objektive metoden er en balansert framstilling, slår etikkeksperten fast.