–Tøft å vite at journalistikken kan ha negative konsekvenser
NB! Denne teksten er en del av en bacheloroppgave i journalistikk, og ble gjennomført i 2017. Personene som medvirker i oppgaven ble intervjuet i tidsrommet fra februar til mai 2017. Kildene har ikke nødvendigvis den samme rollen per dags dato da dette publiseres i desember 2019.
Birgit Røe Mathisen er førsteamanuensis ved fakultetet for samfunnsvitenskap ved Nord Universitet. Hun har forsket mye på forholdet journalister i lokalaviser har til sine kilder, og hvordan dette påvirker journalistikken.
Tekst og foto: Marte Indiane Laache Stakkestad
–Nærheten til kildene er en fordel fordi tilgangen blir lettere på mange måter. Folk kjenner journalisten, og journalisten ferdes i lokalmiljøet. På denne måten får de tilgang til en del informasjon og saker som journalister i andre medier kanskje ikke får, sier Mathisen.
Hun påpeker samtidig at den samme nærheten kan skape problemer fordi journalistene kjenner ”alle”. Dette medfører at det fort blir vanskeligere og tøffere å være kritisk.
Mange forventninger
– Det ligger mange forventninger i et lite lokalsamfunn. Mange ser på lokalavisa som noe som skal bidra til å formidle det som er positivt og bra. Den skal vise det som gjør at folk er stolte av å komme fra hjemstedet sitt, forklarer Mathisen.
Forskeren påpeker at journalister i lokalaviser har så mange flere roller enn den rent profesjonelle til sine kilder, og at det kan være så enkelt som at man har barn i den samme klassen til personen man skal skrive en kritisk sak om.
– Det ar veldig tøft å vite at journalistikken du lager kan ha negative konsekvenser for noen. Det at de kanskje har unger som blir berørt, sier Mathisen.
Tror ikke på objektivitet som et ideal
– Jeg har lite tro på objektivitet som et ideal. Alle har med seg en bagasje, noen meninger, holdninger og erfaringer som preger hvordan vi forstår verden. Journalistikken vil aldri kunne speile hele virkeligheten, forklarer forskeren.
–Som journalist gjør man noen utvalg av hvilke saker som belyses, hvilke deler av sakene som belyses og hvilke kilder man bruker. I alt dette ligger det noen valg, og derfor har jeg ikke noe tro på at journalistikken kan være helt objektiv, legger hun til.
Ifølge Mathisen er det viktig at man har en balansegang, og belyser saken bredt fra flere sider. Hun tror leseren vil få større tillitt til journalistikken hvis de får innsyn i hvordan den journalistiske prosessen har foregått.
En annerledes nærhetsetikk
– Journalister i lokale medier har en annen form for nærhetsetikk, eller konsekvensetiske vurderinger fordi man er tettere på menneskene. Man kan diskutere om det er positivt eller negativt, men det er en interessant diskusjon, sier hun.
Mathisen forklarer at de som jobber så tett på kildene gjerne tar flere hensyn med tanke på identifisering av personer, og hvilke informasjon de går ut med, enn det nasjonale medier vil gjøre i de samme sakene.
–I en lokalavis vil man for eksempel kanskje unngå å skrive at ungdommen som omkom i en trafikkulykke kjørte i fylla, sier Mathisen.